Polske bønder har tatt et oppgjør med tilstrømminga av ukrainsk korn, og satt i verk demonstrasjoner og blokkert forsendelser fra lastebiler og tog. Statsminister Donald Tusk har forsøkt å diskutere med dem, og antyder muligheten for at Polens grense til Ukraina kan bli midlertidig stengt. I mellomtida er det mistanker i Ukraina om at disse protestene er orkestrert av Russland.

Faktisk, når det kommer til enhver økonomisk begrunnelse, virker polske bønders aversjon mot ukrainsk korn ubegrunnet. Den billigere ukrainske importen som kommer inn i Europa med tog og lastebil representerer en liten brøkdel av den totale markedsandelen, en andel som er utilstrekkelig til å påvirke prisene betydelig. Et forbud mot import vil ikke løse de polske bøndenes bekymringer, og det vil heller ikke påvirke Ukrainas landbrukssektor i alvorlig grad, som er mye mer avhengig av den eksporten som transporteres gjennom Svartehavet.

Lokale protester til forsvar for bøndenes interesser har vedvart i Polen siden høsten. Men i februar brøt de ut i landsomfattende omfang. En av bevegelsens hovedanklager er rettet mot ukrainsk korn. 11. februar tømte ei gruppe uidentifiserte personer ut korn fra ukrainske lastebiler ved grensa. Dette ble fulgt av fjerning av mais fra to jernbanevogner 20. februar, og 160 tonn fra andre biler 25. februar. Bøndene sier de er misfornøyde med tilstrømminga av billig korn fra nabolandet Ukraina og har tydd til å blokkere sjekkpunkter langs grensa.

«Vi ønsker å hjelpe Ukraina. Men vi ønsker også å beskytte våre landbruksprodusenter, sa Polens statsminister Donald Tusk under et møte med protesterende bønder. Tusk har gjentatte ganger uttalt at han er klar til å midlertidig stenge grensa til Ukraina. «Jeg er klar for tøffe avgjørelser når det gjelder grensa til Ukraina,» bekreftet han . Uroen som bøndene har satt i gang, som har inkludert motorsagangrep på lastebiler, kornsøl, veiblokkeringer, stenging av den tyske grenseovergangen og byggingen av en «Agro Abrams»-tank laget av halm, har tvunget Tusk til å vurdere slike tiltak. Demonstrantene krever enten fjerning av ukrainske konkurrenter eller implementering av subsidier til polske produsenter. Tusk vurderer nå også muligheten for å forby import av russisk korn, inspirert av Latvias ledelse.

Årsaker til misnøyen

Protester i Polen har blitt drevet fram av en mengde klager. Tilstrømmnga av billigere ukrainsk korn er imidlertid bare toppen av isfjellet. I følge den polske avisen Gazeta , «ber bøndene først og fremst om en oppgivelse av EUs ‘Green Deal’, som de frykter vil redusere lønnsomheten til landbruksproduksjonen.» Aktivister har til og med blokkert en viktig grenseovergang med Tyskland i Świeckounder, banneret for å stoppe «økoterrorisme».

EUs regelverk forsterker også bøndenes elendighet. De har blitt tvunget til å gi avkall på tradisjonell gjødsel, noe som har resultert i reduserte avlinger. Dessuten krever innføringen av ny teknologi, inkludert solcellepaneler og energieffektive materialer, betydelige investeringer, noe som belaster landbrukssektoren ytterligere. Lignende følelser gjenspeiles hos bønder over hele EU, med protester som bryter ut i Frankrike, Tyskland, Belgia, Hellas, Italia, Latvia og Litauen. Hvert land sliter imidlertid med sine unike utfordringer. I Frankrike er det for eksempel et sterkt tilbakeslag i samband med en foreslått handelsavtale med MERCOSUR , en søramerikansk handelsblokk.

I mellomtida har ukrainske leverandører bidratt med bensin til bålet. I kjølvannet av Russlands fullskala invasjon i 2022 avskaffet EU alle toll og kvoter på import av ukrainsk mat og landbruksprodukter. Dette, kombinert med forenklet godstransport mellom EU og Ukraina, førte til en økning i ukrainske lastebiler i Øst-Europa.

Tidevannet snudde imidlertid raskt. I mai 2023 bestemte EU-kommisjonen å midlertidig å  begrense importen fra Ukraina, rettet mot fire viktige landbruksprodukter: hvete, mais, raps og solsikkefrø. Opprinnelig skulle dette bare gjelde til juni, men forbudet seinere utvidet til september for å falle sammen med den nye innhøstingssesongen. Opphevelsen av restriksjonene og den påfølgende tilbakekomsten av fortrinnsbehandling for Ukraina, utløste raseri i Polen, og fikk lokalbefolkninga til å ta saken i egne hender ved å blokkere importen av korn.

Direktøren for et selskap involvert i transport av ukrainsk korn til EU avslørte til The Insider at, i det minste at i de første dagene av protestene, klarte noen kjøretøyer som fraktet ukrainsk korn, fortsatt å passere gjennom. Men da Rafal Mekler – eieren av det navngitte transportselskapet Rafał Mekler Transport – ble involvert, trådte en fullstendig blokade i kraft.

«Eksport og transitt gjennom Polen har praktisk talt blitt stoppet,» sa Maria Belikova, analytiker ved det ukrainske kontoret til Fastmarkets Agricensus. «Polske bønder har blokkert flere viktige grenseoverganger siden november, bortsett fra en pause før nyttår.»

Med den pågående krigen er alt relatert til Ukraina under intens gransking. Polske bønder kan handle med dette i tankene, og bevisst nekte å tillate passasje av ukrainsk korn, ikke av direkte økonomiske årsaker, men heller for å trekke oppmerksomhet til sine egne problemer.

Protestene og angrepene på transportører av ukrainsk korn blir sett på som en konsekvens av en politisk kamp, ifølge The Insiders kilde i den ukrainske ambassaden i Polen. Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) er sikre på at arrangørene av protestene er knytta til Russland. Lviv-ordfører Andriy Sadovyi omtalte direkte de som sølte ukrainsk korn fra lastebiler ved grensa som «pro-russiske provokatører».

Vil stenging av grensa få problemene til å forsvinne?

Nei, fordi ukrainsk korn bare representerer en liten del av det polske markedet. «I 2022 produserte Polen 24,8 millioner tonn korn. Til sammenligning utgjorde ukrainsk transitt rundt 11 %, og i 2023 bare 0,02 %, forklarer Belikova. Ifølge hennes beregninger, basert på tollstatistikk, eksporterte Ukraina totalt 2,7 millioner tonn korn til Polen det siste jordbruksåret (fra juli 2022 til juni 2023) og bare 46 000 tonn i løpet av drøyt 7 måneder av inneværende jordbruksår.

Utfordringene for europeiske bønder går utover økningen i utgiftene på grunn av EU-krav – nedgang i kornprisene er også en del av problemet.

Prisnedgangen er imidlertid en global trend og er ikke direkte knytta til forskjellsbehandling i favør av av ukrainske forsendelser.

Etter utbruddet av krigen steg prisene på grunn av bekymring for tapte forsendelser fra begge de store korneksportørene i Svartehavsregionen: Ukraina og Russland. The Economist spådde til og med en matkatastrofe og hungersnød. Men i mai 2022, da denne bemerkelsesverdige artikkelen ble publisert, hadde beslutningstakere allerede skiftet fokus til å implementere en «kornavtale», som stabiliserte markedet og førte til en nedgang i prisene. Denne nedadgående trenden har fortsatt i halvannet år og har resultert i at prisene er merkbart lavere enn før krigen. Det globale markedet står for øyeblikket overfor et overtilbud på grunn av høy produktivitet hos store leverandører.

Priser på hvete importert fra Ukraina, Russland og andre land (fratrukket transportkostnader), i USD per tonn per 28. februar

For Ukraina fungerer imidlertid ikke lenger den polske grensa som en primær rute for eksport av landbruksprodukter. For tida transporteres 86 % av eksporten til sjøs. Den resterende delen – jernbane (11%) og veitransport (3%) – går for det meste gjennom Romania, ifølge Belikova.

Likevel vil enkelte ukrainske selskaper lide. Polen og EU som helhet er fortsatt et attraktivt alternativ for små bedrifter som mangler nok korn til å kunne transportere til havner, og forsendelsene til Europa fungerer som et raskt og pålitelig middel for å tjene utenlandsk valuta. «Dette er stort sett veldig små selskaper som handler for eksempel med Tyskland. Ruta gjennom Polen er det korteste og mest kostnadseffektive alternativet. Transport med jernbane innebærer å endre sporvidden ved grensa, noe som krever omlasting fra en jernbanevogn til en annen, noe som er kostbart, forklarer Belikova. «I tillegg medfører veitransport en rekke ekstrautgifter. Derfor er fortjenestemarginen liten.» Følgelig er ukrainske selgere ikke i stand til å redusere prisene betydelig.

Sjøeksport truet

Eksporten av korn til sjøs er av største betydning for Ukraina, og utgjør 86 % av alle utenlandske forsendelser, og 76 % går gjennom havner i Svartehavet. Opprinnelig, mulig takket være Black Sea Grain Initiative, som forble effektiv fra juli 2022 til juli 2023, ble forsendelser til sjøs seinere tilrettelagt av   den ukrainske hæren , spesielt enhetene som var ansvarlige for maritime droner. Så lenge avtalen varte nådde Ukrainas landbrukseksport nesten nivået før krigen, på 6 millioner tonn per måned. Imidlertid ble eksporten halvert umiddelbart etter at avtalen falt. Likevel klarte de ukrainske væpnede styrkene å presse den russiske Svartehavsflåten tilbake og ryddet effektivt vei for at handelsskip skulle kunne gjenoppta regulære operasjoner.

Som Belikova forklarer: «Da ‘kornavtalen’ var på plass i regi av FN og Tyrkia, seilte skip ganske enkelt langs en korridor, egentlig midt i Svartehavet. Nå går korridoren så nært Romania og Bulgaria som mulig – tanken er å være så nær NATO-landene som mulig og så langt som mulig fra åpent farvann, hvor det kan være missiler og miner.»

I desember 2023 og januar 2024 returnerte ukrainsk landbrukseksport igjen til nivået på 6 millioner tonn.

Krigen har alvorlig forverra situasjonen for Ukrainas produksjons- og metallurgiske sektorer, og har løftet den relative betydningen av landbruksprodukter for landets samlede økonomi. Men Ukrainas president Volodymyr Zelensky har advart om at uten ny militær bistand fra USA vil Ukraina slite med å forsvare Svartehavets skipskorridor. «Jeg tror ruta vil bli stengt fordi den krever ammunisjon, luftvernsystemer og annet utstyr for å beskytte den,» sa han . Den amerikanske kongressen utsetter for tida en beslutning om å gi 60 milliarder dollar i tilleggshjelp til Ukraina.

Belikova deler lignende følelser. «Dette er et rop om hjelp, fordi sjøl om vi har klart å håndtere ting sjøl og eksporterer korn, vil vi ikke være i stand til å sikre korridoren hvis luftvernsystemene våre er deaktivert og vi ikke har noe å erstatte dem med, » forklarte hun. «Og korridoren er også en betydelig fordel for bedrifter: Korridoren har åpna veien ikke bare for korn, men også for metall og gjødsel. Import kommer også inn i landet gjennom den.»

Russland er fortsatt en konkurrent

I motsetning til olje og oljeprodukter, har ikke russisk korn møtt internasjonale sanksjoner, og det har heller ikke vært noen frivillig avståelse fra kjøp på grunn av landets invasjon av Ukraina. Derfor er Russland og Ukraina fortsatt konkurrenter i landbrukssektoren. Krigen har hatt en direkte innvirkning på mengden dyrkbar jord tilgjengelig, med russiske okkupasjonsstyrker som fortsatt har fysisk kontroll over deler av fruktbart territorium i Ukrainas Zaporizhzhia-, Kherson-, Donetsk- og Luhansk-regioner.

For Ukraina representerer dette betydelige tap – 5–6 millioner tonn oljefrø, som står for omtrent 7 % av den totale produksjonen på landsbasis, ifølge Belikova. Omtrent 25 % av jordbruksarealet (unntatt den tidligere annekterte Krim) havna under okkupasjon eller i frontlinja etter februar 2022. Men med Russlands enorme størrelse, representerer disse territorielle «gevinstene» et ubetydelig tillegg.

Ukrainsk og russisk korn er omtrent like i kvalitet og faller inn under samme priskategori. «Hvis kjøpere ser at prisene i Ukraina og Russland er mer eller mindre like, gå til selgere i Russland og sier at det er billigere i Ukraina. Så gjør de det samme i Ukraina. Som et resultat kjøper de av den med den mest fordelaktige prisen, forklarer Belikova.

Prisene på russisk hvete, når de leveres til sjøs FOB (Free on Board), er for tida på det laveste siden 2020, ifølge SovEcon. Russiske eksportpriser synker i tråd med globale markedstrender, og de har blitt ytterligere påvirka av en revisjon av minsteprisen anbefalt av det russiske landbruksdepartementet. Dessuten har russiske hvetelagre satt ny rekord – fra 1. januar utgjorde de 36,5 millioner tonn.

«Aksjer har overgått fjorårets rekordnivåer på bakgrunn av relativt svak eksport de siste månedene,» rapporterer SovEcon.

Melforedlingsbedrifter har akkumulert hvete – 14,7 millioner tonn, som er 5% høyere enn fjorårets tall. Hvetelagrene i landbruksorganisasjonene utgjorde 21,8 millioner tonn – 1% mindre enn året før. Derfor vil prisnedgangen i Russland fortsette, ettersom rekordlagre legger ytterligere press på prisene i hjemmemarkedet.