Hvilke vanskeligheter møter ukrainske flyktninger i det konservative Polen? Hvordan takle konsekvensene av seksualisert vold i et land der abort er forbudt og «tilrettelegging» for abort kan føre til straffeforfølgelse? Hvorfor ignorerer internasjonale organisasjoner problemet med sårbare grupper? Nastia Podorozhnaya, grunnlegger av organisasjonen «Martinka», snakker om å støtte ukrainske flyktningkvinner.
Minst 3,5 millioner mennesker fra Ukraina flykta til Polen i 2022 på grunn av Russlands militære aggresjon. Et stort antall mennesker befant seg i et nytt land uten støtte, forvirret og sårbare. Da ble en hotline for å forhindre forbrytelser mot flyktningkvinner ble oppretta. Initiativet utvikla seg raskt til en organisasjon som hjelper folk med å bestille legetime eller få informasjon om abort og gir psykologiske og juridiske råd; et krisesenter for voldsofre ble åpna i Krakow. Nå kuttes imidlertid støtten til Martynka og andre hjelpeorganisasjoner fordi internasjonale fond ikke vurderer situasjonen som ei krise.
— Historien til Martynka begynte for nesten to år siden med en chatbot for å hjelpe ukrainske flyktninger. Hva gjør organisasjonen nå?
Forespørsler som omhandler reproduktive problemer var blant de hyppigste i fjor: svangerskapsavbrudd, nød prevensjon og konvensjonell prevensjon, og hjelp til ofre for seksualisert vold. 18 prosent av alle forespørsler i 2023 var på dette området. For å kunne hjelpe mennesker med reproduktive helseproblemer, har vi inngått samarbeid med «Women on Web» (WOW), en organisasjon som hjelper kvinner med farmasøytiske aborter. Denne organisasjonen gir blant annet piller for medisinsk abort, på forespørsel. Det har vært så mye etterspørsel fra ukrainske kvinner at WOW begynte å gi abortpiller til alle ukrainske kvinner gratis. Feminoteka, et initiativ som hjelper kvinner i voldssituasjoner, måtte utvide staben og ansette en ukrainsk psykolog, bare for å oppdage at det var liten etterspørsel etter psykologisk hjelp blant ukrainske flyktninger. Martynkas arbeid viser imidlertid et annet bilde: på bare én måned gjennomførte vi like mange psykologiske hjelpeøkter som «Women on Web» hadde gjort på åtte måneder. Totalt gir vi ca 200 timer gratis psykoterapi hver måned. Blant Martynkas tjenester er psykologisk rådgivning sterkt etterspurt. Juridisk bistand er det tiltaket som er nest mest etterspurt. Vi tilbyr cirka 15-20 timer per måned gratis juridisk rådgivning.
Vi har også et hemmelig krisesenter i Krakow for flyktningkvinner som opplever vold. Vi mottar forespørsler om hjelp for kvinner som har opplevd menneskehandel, seksualisert vold og overgrep i hjemmet. Kvinner, alene eller med barn, kan tilbringe en måned i krisesenteret. Der får blir de utstyrt med grunnleggende nødvendigheter, hygieneprodukter, mat; motta grunnleggende hjelp med økonomi, juridisk problemer og psykologisk problemer og råd for å finne arbeid. Vi hjelper mødrene med å finne barnehager og skoler til barna sine. Etter en måned forlater kvinner vanligvis krisesenteret etter å ha løst de grunnleggende problemene.
— Hjalp polske myndigheter eller frivillige organisasjoner da Martynkas krisesenter ble åpna i 2022?
— Vi bestemte oss for å åpne krisesenteret sommeren 2022. Det var en økning i voldssaker på den tida og kvinner begynte å komme til oss og be om husly. Vi trengte også ly for overlevende fra krig, fordi steder der flyktninger vanligvis er innlosjert har en tendens til å være overfylte. Slike forhold bidrar ikke til at en person raskt kommer seg tilbake fra sine opplevelser. Martynka starta med å leie billig og trygg overnatting på Booking.com for de som trengte det for noen netter. Men det ble fort klart at vi trengte vårt eget sted. Å finne en leilighet for et krisesenter viste seg å være en vanskelig oppgave: Ingen ønsker å leie ut eiendommen sin til slike formål. Men vi klarte å finne en tilflukts-leilighet i Krakow ved hjelp av en eiendomsmegler. Stedet har åtte sengeplasser som foreløpig ikke er helt fylt opp. Vi har som mål å finne trygge boliger for kvinner i byen der de er, spesielt hvis de har jobb der. For eksempel mottar vi forespørsler fra Gdansk, Warszawa og Wroclaw. Dersom etterspørselen etter husly øker i framtida vil vi leie en leilighet til.
Polske myndigheter og frivillige organisasjoner deltok ikke i åpninga av krisesenteret. Vi mottok økonomisk støtte fra den internasjonale feministstiftelsen Urgent Action Fund , samt fra den internasjonale organisasjonen Global Fund for Children, i 2022 var mange stiftelser fortsatt innstilt på å gi økonomisk støtte til organisasjoner som hjelper flyktninger fra Ukraina.
— Støter du ofte på situasjoner i Martynka der ofre går tilbake til situasjoner med systematisk vold?
— Oftest har en kvinne som kommer til krisesenteret bestemt seg for å bryte med sitt tidligere liv. Det er strenge regler i krisesenteret: -det er forbudt å dele oppholdsstedet ditt med de som kan skade deg; -å publisere fotografier som kan føre til at krisesenteret avsløres;- å invitere gjester. Disse reglene hjelper deg til å få en ny start. Sjølsagt er det alltid risiko for å havne tilbake i den voldsutsatte situasjonen, spesielt hvis kvinnen blir i samme by som sin tidligere partner. I Martynkas praksis var det kun ett tilfelle at et offer har gått tilbake til overgriperen etter å ha oppholdt seg på krisesenteret, men generelt er det ganske vanlig blant personer som mottar annen type bistand i vår organisasjon.
— Helt i starten av krigen, da det var en spesielt stor tilstrømning av mennesker fra Ukraina til Polen, sirkulerte det mye informasjon om saker om menneskehandel. Hva er de største farene for ukrainske flyktninger?
Seksualisert utnyttelse er hovedrisikoen. En typisk situasjon: en ung kvinne utveksla tekstmeldinger med en fyr på Tinder før krigen; hun blir fordrevet når fiendtligheter bryter ut; fyren tilbyr henne å flytte inn hos ham. Så hun havner gradvis i en situasjon hvor hun blir avhengighet av han, hvoretter partnerne ganske ofte drar flyktningkvinnene inn i webkamera- og sexarbeidsindustrien og får dem hekta på narkotika. Ganske ofte skjønner kvinnene ikke engang at de er i alvorlige problemer, på grunn av deres alvorlige psykiske tilstand. De unnskylder overgriperens handlinger med økonomiske problemer. Noe som sjølsagt aldri er riktig.
Når det gjelder menneskesmugling, hadde ukrainske kvinner allerede før krigen Europas høyeste grad av utnyttelse pga menneskehandel, og denne andelen økte med krigen. Vi må huske på at menneskehandel ikke er lett å gjenkjenne. I mange tilfeller kan ikke ofrene gjenkjenne at de er i en slik situasjon. Svar fra flyktningundersøkelser og Martynkas interne data viser dette. Vi behandlet fem tilfeller av menneskesmugling i løpet av 2023. FNs migrasjonsbyråer har imidlertid ikke rapportert noen økning i menneskesmugling siden begynnelsen av krigen.
— Hva er konsekvensene av at FN slipper slike (mangelfulle) (Oversetters tillegg) rapporter?
— Hjelpeorganisasjonene mister midler. Kontorene til store stiftelser som pleide å gi betydelig økonomisk støtte, har begynt å forlate Polen. I 2023 mista vi omtrent 70 % av organisasjoner og givere som i 2022 var villige til å hjelpe oss. Vi må forholde oss til at potensielle givere ikke lenger ønsker å hjelpe fordi de ikke anser situasjonen som ei krise. På slutten av fjoråret ble vi tvunget til å sette et tak på antall gratis konsultasjoner for visse kategorier av forespørsler. I tillegg utgjør reduksjonen i finansieringa en risiko for krisesenteret og menneskene som oppholder seg i det.
— Hvor kommer det forvrengte synet på helhetssituasjonen fra?
— Mange stiftelser gjør egne undersøkelser om bistandsbehov, men flyktninger sier som regel at de ikke trenger noe. Så stiftelser bytter til andre prosjekter. Men å be om humanitær hjelp fra organisasjoner er ikke noe lystbetont folk gjør. Det er et spørsmål om verdighet. Folk nekter å innrømme at de er flyktninger og søker hjelp. For en som tidligere hadde en anstendig lønn er det veldig vanskelig å finne seg sjøl igjen i en sårbar posisjon.
En annen barriere for humanitær hjelp er fordommer. Flyktninger kvier seg for å be om hjelp fordi de ikke ønsker å bli konfrontert med rasisme. Dette er faktorer som offisielle undersøkelser ikke tar hensyn til.
— Hvilke vanskeligheter og risikoer som står flyktningkvinner nå overfor i Polen?
— For eksempel er det nå veldig vanskelig å få leie leilighet på grunn av boligkrisa. Det legges ut noen annonser for billige rom til leie. En kvinne kan f.eks svare på denne annonsen og kommer til en visning bare for å oppdage at halvparten av husleia må betales i form av å tilby sextjenester til utleier.
Flyktninger blir i økende grad utsatt for diskriminering. Annonser som sa «ikke for ukrainere» ble sjelden sett tidligere, -nå dukker de stadig opp. Mange flyktninger blir utsatt for utnyttelse i arbeidssituasjoner eller blir snytt for lønn. Manglende rettshjelp for arbeidstakere forverrer dette problemet.
— Hva er noen av de vanligste knepene som brukes av de som trekker flyktningkvinner inn i ulike former for utnyttelse?
— Ved begynnelsen av krigen, da det var en stor tilstrømning av flyktninger, sto noen menn ved den polske grensa med tvilsomme skilt som tilbød angivelig gratis overnatting til enslige kvinner. Vi oppdaga «frivillige hjelpearbeidere» på jernbanestasjonen i Krakow som ikke kunne forklare hvem de handla på vegne av. Det var tilfeller av organisert «kapring» av flyktninger på busser fra Krakow: folk ble lovet overnatting i klostre og pensjonater, men ble spurt om kvaliteten på tennene deres …
Et typisk tilfelle for Martynkas den siste tida involverer en kjæreste som drar en flyktningkvinne inn i seksuell utnyttelse, under varierende påskudd. I noen andre tilfeller er det bekjente som trekker en kvinne inn i slike aktiviteter: for eksempel deltar hun i en fotoseanse, hun får tillit til folk hun jobber med i den sammenhengen og hun blir gradvis dratt inn i en posisjon med utnyttelse.
— Polen har svært konservativ lovgivning angående abort og nødprevensjon. Står Martynka ofte overfor lovgivningsmessige begrensninger i sitt arbeid?
Situasjonen er slik at dersom jeg skulle gi en hvilken som helst kvinne en nødpille fra eget lager, ville det være lovbrudd for begge parter. Det er imidlertid en organisasjon i Polen som gir ut slike piller uten resept. Det er også en gynekolog, Jaroslaw Gurnicki, som har ei nettside hvor du kan fylle ut et skjema og få en lovlig resept for å kjøpe nødprevensjon for 10 zloty (2,5 euro). Det er flere faktorer bak den ulovlige sirkulasjonen av nødprevensjonspiller og resepter for å kjøpe disse. For det første, i Polen kan leger nekte å skrive ut en resept på slike piller, -eller en farmasøyt kan nekte å selge dem på resept på grunnlag av sin religiøse og personlig overbevisning. I et apotek er det ofte mulig å komme seg videre ved å kreve skriftlig avslag. Med leger er det dessverre vanskeligere. For det andre er ikke bare abort straffbart, men også det å hjelpe en kvinne som skal avslutte svangerskapet. Dette straffes med inntil tre års fengsel. Martynkas aktiviteter forblir lovlige, fordi i henhold til polsk lov er spredning av informasjon om abort, pillen og til og med organisasjonen «Abort uten grenser» er fortsatt tillatt. Det er imidlertid straffbart ved lov, for eksempel å gi en venn skyss til postkontoret for å hente en pakke med piller; å betale for en abort; å ta en kvinne til et annet land for å ta abort; å gi henne dine egne piller. Venner, partnere, ektemenn og til og med mødre til kvinner har fått fengselsstraff for dette. Den første dommen noensinne for «aborttilrettelegging» har nylig blitt avsagt over Justyna Wydrzyńska, en aktivist i den polske organisasjonen «Aborcyjny Dream Team». Hun ga piller direkte til ei jente som ba om hjelp fra Aborcyjny Dream Team, -retten dømte henne til åtte måneders samfunnsstraff.
— Abort i Polen er nå kun tillatt ved tilfeller av voldtekt og incest, og når mors liv eller helse er i fare. Men sjøl i slike tilfeller er det ikke lett å avslutte svangerskapet, er det vel?
- Etter Martynkas erfaring kan sjøl overlevende etter voldtekt bare avslutte svangerskapet ulovlig. Kvinner må kunne legge fram en skriftlig bekreftelse fra en statsadvokat på at det er åpnet etterforskning av voldtekten. Å få denne bekreftelsen viser seg ofte å være et problem: overlevende anmelder ikke alltid saken til politiet, og enda viktigere, ikke alle saker blir etterforsket.
Videre nekter leger ofte å delta ved abortinngrep. I henhold til gjeldende polsk lov kan leger ikke henvise en kvinne til en annen gynekolog når hun av samvittighetsgrunner har blitt nekta å avbryte svangerskapet. Dette er ikke fordi alle polske borgere er så veldig troende, men fordi leger er redde for å miste jobben eller til og med komme i fengsel for å ha utført disse abortene, som faktisk fortsatt er lovlige. Gynekologer er redde for å utføre prosedyren, sjøl om de har tillatelse fra aktor. For eksempel ble en gynekolog fra Szczecin som utførte lovlige aborter tiltalt. Under etterforskninga tok politiet telefonen fra henne, hvor hun oppbevarte informasjon om pasientene sine i meldinger. Dette er ikke bare et isolert tilfelle, så legenes bekymringer er dessverre reelle.
–Du nevnte at voldtekter ikke alltid etterforskes. Hvorfor er det slik?
- Dette er det mest frustrerende og vanskeligste temaet av alle. Problemet er hvordan voldtekt i seg sjøl defineres. For eksempel går ofre ofte i over i en slags sjokktilstand på tidspunktet for overgrepet, uten å kunne skrike eller gjøre motstand. Når dette kommer opp, kan politiet hevde at det som skjedde ikke har kjennetegnene på en voldtekt. I beste fall vil de vurdere det som et brudd på fysisk integritet. I andre tilfeller kan en kvinne som er dopet eller i en bevissthetstilstand av sjokk at ingenting har skjedd med henne, sjøl om gynekologen som gir medisinsk behandling ser de åpenbare konsekvensene av voldtekt. Legen og politiet ignorerer fullstendig den følelsesmessige, fysiske og mentale tilstanden til offeret. Det er spesielt vanlig at de ignorerer voldtektsanklager fra kvinner med alvorlige psykiske lidelser eller tenåringer, sjøl når alle bevisene er der.
Problemet med abort, som vi nevnte, er også ofte forbundet med voldtekt, men dette diskuteres nesten aldri. I følge den polske stiftelsen for kvinner og familieplanlegging, FEDERA, utføres det rundt 150-200 tusen illegale aborter i Polen hvert år. I følge offisiell statistikk var det i 2021 bare 1-2 lovlige aborter på grunn av voldtekt. Bare én gang klarte Martynka å bringe en sak om voldtekt av en flyktning for retten. Voldtektsmannen gikk i fengsel. Men veldig mange saker som dette blir ikke etterforsket.
— Hvilke råd gir Martynka til kvinner som synes det er umulig å få tatt lovlig abort?
— Vi gjør vårt beste for å gi dem all den informasjonen vi kan. For eksempel forteller vi dem om «Abort uten grenser», et nettverk av organisasjoner i en rekke europeiske land. De hjelper med kirurgisk abort i enhver svangerskapsalder. Vi forklarer dem også at hvis du er gravid i 12. uke, er det raskere og lettere å ta en medisinsk abort enn en kirurgisk.
Vi har også ofte behandla de som lider intens sorg i tilfeller av abort på grunn av unormal embryoutvikling. Slike avvik er vanlige ikke før etter uke 17. I slike tilfeller henvender folk seg til «Abort uten grenser» fordi polske leger ikke kan utføre kirurgi sjøl av medisinske årsaker på dette stadiet. «Abort uten grenser» hjelper med abort i utlandet, men gir også økonomisk bistand, da denne prosedyren kan koste alt fra 700 til 1000 euro eller enda mer. De hjelper alle, men spesielt flyktninger fra Ukraina.
- Du fortalte i et intervju om en sak da Martynka hjalp til med å hjelpe en kvinne å flykte fra Ukraina til , som systematisk hadde blitt utsatt for overgrep hjemme og trengte et trygt sted å bo. Hvordan påvirket krigen situasjonen til overlevende generelt?
— For noen kvinner som ble utsatt for vold i hjemmet ga krigen faktisk muligheter til å slippe unna. De innså at de kunne forlate voldsutøveren ved å forlate landet. Martynka hjalp flere kvinner med barn som dro til utlandet.
Pedagogisk arbeid er en viktig del av Martynkas virksomhet. På våre sosiale medier deler vi informasjon om ulike typer vold, slik at alle har mulighet til å gjenkjenne det i sine egne forhold. Vi får mange tilbakemeldinger fra følgerne våre som syntes innleggene våre var nyttige. Og flere som har opplevd vold har tatt kontakt med oss.
–Hvilken endring i holdningen til ofre for vold i nære relasjoner observerer du når du behandler forespørsler om bistand?
Angående vold i hjemmet i Ukraina er jeg ikke i stand til å si, siden jeg ikke jobbet på dette feltet før krigen. Imidlertid ender forespørsler om støtte fra kvinner som er utbrent ut som mødre, ofte opp med å bli forespørsler om støtte for vold i hjemmet. I de fleste tilfeller finner vi ut om voldelige familieforhold samtidig som vi gir annen grunnleggende støtte. Jeg tror at krigen forverret eksisterende konflikter, samtidig som kvinner, som allerede var i en sårbar posisjon, ble ytterligere økonomisk og følelsesmessig avhengig.
En sak vi hadde var av en ung kvinne med en bakgrunn som inkluderte all slags vold: hun hadde vært gjennom et voldelig forhold, trukket inn i menneskehandel da krigen begynte, overlevd voldtekt og ble gravid. Ikke før hun hadde gjennomlevd alt dette, ba hun om hjelp fra Martynka. Jeg tror disse voldssyklusene henger sammen. Siden de er i en hjelpeløs posisjon med en historie med systematisk vold i hjemmet, er kvinner sårbare for å bli ofre for menneskesmuglere når de flykter fra krigen i Ukraina. Den siste økningen i voldssaker mottatt av Martynka kan tilskrives det faktum at kvinner først finner styrke til å søke hjelp etter et år.
–I Russland er det også en økning i tilfeller av vold i hjemmet knyttet til krig, sjøl om vi ikke har noen harde data ennå. Menn som vender tilbake fra krigen spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Hvordan påvirker krigssituasjonen livene til kvinner i Ukraina? Hva er forskjellen mellom ofrene i Ukraina og i Russland?
— Det er veldig vanskelig å føre samtalen om konsekvensene av krigstraumer. Ukraina har et rehabiliteringsprogram for personell som returnerer fra kampsoner. Til tross for dette, fortsetter kvinner å møte konsekvensene av krig hjemme. Det er vanskelig å jobbe med problemet med vold i hjemmet, som forverres av PTSD, i en situasjon der Ukraina fortsetter å forsvare seg mot Russlands militære aggresjon. Det er vanskelig til og med å ta opp spørsmålet offentlig. Det er luftangrep og portforbud i krigstid. Ofre kan ikke lett rømme hjemmene sine på grunn av potensiell fare rundt omkring. Det er ikke noe slikt problem i Russland, sjølsagt. Hvis en russisk veteran som kom tilbake fra krigen slår kona og barn, har kvinnen i det minste en hypotetisk mulighet til å dra. Det gjør ikke ukrainske kvinner. Samtidig har midler til organisasjoner i Ukraina som jobber med problemet med vold i hjemmet blitt kutta, fordi FN har registrert en nedgang i vold i hjemmet i Ukraina. Dette førte til at organisasjoner forlot regionen, sjøl om det fortsatt er problemer. Jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan problemet med vold i hjemmet kan ignoreres i et land i krig. Det får meg til å stille spørsmål ved prinsippene som store internasjonale organisasjoner jobber etter.
— Hvordan påvirker den økende konservatismen i polsk politikk bistanden til kvinner?
— Parlamentsvalget i 2023 var en relativ suksess. Resultatene kan imidlertid ha en negativ innvirkning på kvinners reproduktive rettigheter. Denne gangen vant den demokratiske opposisjonen seter i parlamentet, men flertallet av setene ble fortsatt besatt av det konservative partiet, som fremmer antiabortlovgivning. Og sjøl om den nye statsministeren Donald Tusk har lovet at lovlige aborter inntil 12. uke, skal innføres de første hundre dagene etter tiltredelse, kan det bli en folkeavstemning om abort i Polen. Det virker for meg som om dette er en feil måte: Menneskerettigheter er ikke en sak som skal kunne avgjøres ved ei folkeavstemning. Når det gjelder problemet med manglende erkjennelse av voldtekt er begått, blir dette spørsmålet også tatt opp i parlamentet. Det er nødvendig å endre de kriteriene som gjør at politiet fastslår at det har skjedd en voldtekt . Når det gjelder arbeidet til feminister og aktivister, innebærer fortsatt dette en risiko, for arrestasjoner og ransakinger til systematisk mobbing, inkludert mobbing i media.
— Hvordan har du endra deg som person på grunn av Martynka?
— Å hjelpe de som ber om hjelp fra Martynka er noe som gir meg inspirasjon. Å snakke med disse menneskene får meg til å forandre meg sjøl og forandre verden rundt meg. For eksempel har det blitt umulig for meg å tolerere respektløshet og uhøflighet som vi alle møter. Å jobbe i Martynka får deg til å lære hvordan du reagerer på utfordringer og forsvare dine personlige grenser. Jeg har også fått glede av å jobbe med kvinner. Teamet vårt består av sju kvinner og en ikke-binær person.
Å jobbe i Martynka har endra mitt overordnede perspektiv på kvinnearbeid. Når jeg ser en mamma med barn på gata, skjønner jeg hvor mye usynlig innsats hun har lagt ned i oppdragelsen og tilretteleggingen av livene deres, som også er et liv i emigrasjon i mange tilfeller. Da jeg begynte å hjelpe kvinner, planla jeg ikke å opprette Martynka som en organisasjon, men på et tidspunkt økte arbeidsmengden og jeg ble utnevnt til direktør. Jeg trengte å lære å administrere organisasjonen og teamet effektivt, fordi jeg ønsket at Martynka skulle kunne hjelpe alle som trengte støtte.